PRT vs SCS

Det er noen som lurer på hva som er forskjellen mellom Strain CounterStrain (SCS) og Positional Release Therapy (PRT). For dem som er kjent med SCS kan det virke som det ikke er noen direkte forskjell - "same shit, new wrapping". Det er ikke riktig. Sanningen er at det er en ganske fundamental forskjell. Teknikkene man bruker for å diagnostisere og behandle er i bunn de samme, men applikasjonen er annerledes. Forskjellen ligger i den globale tilnærmingen som brukes i PRT. Gjennom å legge stor vekt på å finne den mest dominante dysfunksjonen så åpner man opp for å kunne behandle restriksjoner i fascia. Dermed utvides anvendelseområdet betydelig. SCS er en meget effektiv behandling ved akutte dysfunksjoner og ved skaderelaterte problem. Med den tilnærmingen som brukes i PRT blir den og et kraftfullt verktøy ved behandling av kroniske plager, og plager med et mer diffust opphav.

SCS er en indirekte behandling der man istedenfor å bryte igjennom en barriere (som for eksempel med høyhastighetsmanipulasjoner), går vekk fra barrrieren til man finner en posisjon der kroppen spontant klarer å reorganisere signalering i nervesystemet. Denne optimale posisjonen (Position of Comfort) hålles i 90 sekunder for å få re-set i proprioceptive sytemet. SCS inneholder og en diagnostiseringsdel, der diagnosen stilles med hjelp av ”tenderpoints”. I PRT bruker man de samme tenderpoints for diagnostisering og den samme passive posisjonering som i SCS, men man holder ofte behandlingsposisjonen betydelig lenger.

Man kan se på det som en to-trinns rakett der man i SCS bare bruker det første trinnet men i PRT kopler inn trinn 2 og når helt andre høyder. De første 90 sekundene får man en "re-set" (eller normalisering) i det proprioceptive systemet, alltså kan man kalle det en nevrologisk release. I trinn 2 som kommer etter ytterligere litt tid og varer i noen minutter (i enkelte tilfeller 10-20 min) så får man en fascial unwinding. Dette er en forandring i selve fascien og resultatene kan være ganske dramatiske.

Da kan man jo kanskje tenke at det bare er at fortsette holde i enhver SCS-posisjon så kopler trinn 2 inn. Dette er dessverre ikke sant. For å få en fascial unwinding må man være på den dominante dysfunksjonen. En dysfunksjon som ikke er dominant vil neppe gå inn i fascial unwinding uansett hvor lenge man holder. Anledningen er sannsynligvis at SCS/PRT er en indirekte teknikk. Terapeuten tvinger ikke frem en forandring, men legger til rette for at pasientens kropp selv kan starte de prosesser som er nødvendige. "Hemligheten" er altså at finne en dominant dysfunksjon og behandle den. Noen ganger kan man få et ganske bra resultat hvis man bare behandler den dysfunksjonen som er dominant i kun en region i kroppen, og ikke den dysfunksjon som er den mest dominante i hele kroppen. Dessverre blir ofte resultatet ikke optimalt, og mange ganger opplever pasienten tilbakefall etter en tid.

Det betyder at for at få et optimalt resultat som varer over tid, så måste man behandle den dysfunksjon som er mest dominant i hele kroppen. Med andre ord "gå til roten med problemet". I PRT lærer man hvordan man finner dominante dysfunksjoner og hvordan man kjenner igjen en fascial unwinding når den kommer (og når den er over). Man må gjøre en "whole body scan" dvs palpere alle tenderpoints i hele kroppen. Når man gjort dette så setter man dem opp mot hverandre for å finne den mest dominante. Dette gjøres med en teknikk som kalles Inhibitory Balance Technique.

Frontmed tilbyr i samarbeid med Therapeutic Systems 2 kurs i PRT. Du kan lese mer i kursbeskrivelsene:
Positional Release Therapy for the Upper Quadrant
Positional Release Therapy for the Lower Quadrant

I tillegg til de kurs som arrangeres i samarbeid med Therapeutic Systems så holder også Bertil Spetz kurs i Positional Release Therapy. Disse kursene blir holdt på norsk og kan skreddersys for større klinikker eller hvis dere er flere selvstendig arbeidende terapeuter som går sammen (min 10 deltakere). Se mer her:

Introduksjonskurs i Positional Release Therapy